Er innholdet i e-sigaretter avhengighetsskapende?

For mange er overgangen fra vanlige sigaretter til e-sigaretter et hjelpemiddel i prosessen med enten å trappe ned på eller totalt slutte å røyke. Nikotininnholdet i vanlige sigaretter er det vi først og fremst forbinder med avhengigheten til sigaretter. Men itillegg til tilfredsstillelsen ved å stimulere «nikotinsuget» finner brukeren mange ulike former for komfort i sigaretter: det sosiale, «kosen» og tilbehøret til kaffekoppen eller drinken, tryggheten ved å holde noe i hånden, etc. «Gammel vane er vond å vende», sies det. Noen trives rett og slett for godt med å røyke, og argumentene mot å slutte kan da fort bli sterkere enn fornuften.

Men hva med det øvrige innholdet i dampvæsken – er dette med på å bygge opp en avhengighet som vi ikke er bevisst på eller klar over? Hva gjelder avhengighet til e-sigaretter så sier forskningen foreløpig lite. E-væske med nikotin er per i dag ikke lovlig i salg på det norske markedet, men kan bestilles eller handles lovlig i utlandet. Hva så med de øvrige ingredienser i e-væsken? Hvilke stoffer inneholder de, og er også disse potensielt avhengighetsskapende? Det vi vet er at e-væsken tilsettes en rekke smaksstoffer, gjerne med en søt smak som jordbær og sukkertøy.

Smakstilsettinger forekommer også i tobakksindustrien; på 1970-tallet mente flere produsenter at å tilsette søtningsstoffer ville kompensere for smaktapet som følge av reduksjon i tjæreinnholdet. Ser vi på innholdslisten i vanlige sigaretter viser den både aroma- og smaksstoffer, i tillegg til fuktighetsbindende stoffer, sukker, og substanser som er uidentifiserbare for den alminnelige bruker.

Tilbake til e-væsken/dampvæsken/e-juicen (kjært barn har mange navn): basisen for denne består av glyserol/glyserin og propylenglykol. Glyserin er organisk, kommer som regel fra fett, og har en søt smak, og brukes faktisk som et søtningsstoff i næringsmiddelindustrien. Med sine beroligende egenskaper er glyserinen også å finne som en vanlig ingrediens i hostesaft.

Som kjent er genererer sterk søtsmak også et søtsug, enten søtsmaken skyldes sukker eller kunstige søtstoffer. Enkelte forskere og andre eksperter hevder at sukker er opp mot 7-8 ganger mer avhengighetsskapende enn kokain, og kan sammenlignes med stoffer som heroin og morfin: forskning viser nemlig at sukker henvender seg til de samme systemene i kroppen som skaper avhengighet til narkotika. Professor Aina Ravn ved Universitetet i Tromsø har i sitt arbeid kommet frem til at kun litt sukker i munnen er tilstrekkelig for å fremskape et sterkt ønske i hjernen om mer: http://www.nordlys.no/professor-hevder-sukker-er-et-rusmiddel-pa-lik-linje-med-kokain-og-heroin/s/5-34-444958

Sukkerreseptorene i munnen trenger ikke mye stimuli for å aktivere belønningssystemet i hjernen; nemlig lystsenteret som styrer instinkter. Sukker i blodomløpet gir også en effekt av å være smertestillende ettersom det føres direkte til opiatsystemet i ryggraden. Det er nettopp dette systemet som kan gjøre oss avhengig av morfin og heroin. Både belønningssystemet og opiatsystemet berøres dersom man blir avhengig av sukker, og en sukkeravvenning kan fremkalle sterke fysiske reaksjoner på lik linje med abstinenser som oppstår hos narkotikamisbrukere på avvenning.

Et sentralt argument i Ravnas forskning viser at suget etter det søte øker når tilgangen begrenses: sukkeret trigger kroppen slik at ønsket om å tilfredsstille søtsuget forsterkes når man ikke har konstant tilgang. Med utnyttelsen av suget etter det søte som foregår i næringsmiddelproduksjonen er det vanskelig å bli kvitt dette – ser man nøye på innholdsfortegnelsen på matvarene vi kjøper så har langt på vei det fleste tilsatt en eller annen form for søtningsmiddel. Når også basisstoffet – i tillegg til smakstilsettingen – i e-juice er basert på søte armoa og smaksstoffer så vil damping være med på å stimulere avhengighetssystemer i kroppen, uansett om det inneholder nikotin eller ikke.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *